Etter 30 år takker Vilhelm for seg – men ikke tro at han setter seg i godstolen og tvinner tommeltotter.

 

I 1996 var Vilhelm lei av krangel og konservative holdninger i bransjen, og bestemte seg for å gjøre noe helt annet. Sammen med en håndfull kreative hoder – sultne på noe nytt og bedre – grunnla han Mediafarm. Visjonen var klar: bruke teknologi og metodikk til å ta e-læring noen skritt videre.  

Siden den gang har han vært med på å utvikle utallige store og må prosjekter, og ikke mindre enn 13 rollespill. Når han nå trer av er det vel vitende om at rollespillet for Europaparlamentet er kommet trygt i havn – og at vi vant anbudet fra Stortinget om å utvikle et nytt rollespill for ungdom om demokratiets forvitring. 

Mennesket i sentrum – alltid

Spør du Vilhelm hva han har lært etter femti år i bransjen, får du et overraskende enkelt svar: du må kjenne målgruppen din. Ikke bare vite noe om den – du må kjenne den. Hva folk gjør, tenker, hvordan de snakker med hverandre, hva de faktisk bryr seg om. 

«Mye av læringen i et selskap skjer i det daglige arbeidet, i kontakt med kolleger. Folk snakker ikke corporate-språk. De snakker som folk og hjelper hverandre med helt konkrete ting.» 

Det er en erkjennelse som sitter i ryggmargen hos ham. Og han mener det er nettopp her mange organisasjoner snubler: de ønsker å si mest mulig, og tror at målgruppen lærer mer av den grunn.  

«Det er klart vi skal lage noe bedre enn dette»

Vilhelm ler godt når han forteller om kollegaen som en gang, etter et gullprisvinnende prosjekt for Saga Petroleum, konstaterte at de aldri kunne overgå seg selv. «Hæ! Det er klart vi skal lage noe bedre enn dette!» svarte Vilhelm. Og han fikk rett. 

Den holdningen – at det alltid finnes et bedre neste steg – er kanskje det som best beskriver ham. Han har sett teknologitrender komme og gå, sett skeptikere si «det vil aldri funke» om alt fra interaktiv video til kurs på mobiltelefonen. Og han har sett dem ta feil, gang etter gang. 

Livet etter Mediafarm – på savannen i Kenya

Når Vilhelm logger av for siste gang, er det ikke for å sette seg i godstolen. Turen går til Kenya, der han og kona lenge har hatt prosjekter gående. Han skal bidra med det han kan best: læring. Et lite kurslokale skal snart åpne, med kurs i praktiske yrkesfag som snekring, muring og elektro – og ja, kurs i planlegging av bryllup, gravferder og jubileer, som er en hel vitenskap i seg selv i mange afrikanske land. 

Og akkurat som i Mediafarm er utgangspunktet det samme: du må kjenne konteksten folk lever i. Alt for mye bistand og opplæring som sendes sørover er klippet og limt fra en virkelighet som ikke er deltakernes egen. Det vil Vilhelm gjøre noe med. 

Han er også blitt oljeprodusent. Med baobabfrukten produseres det hudolje og næringsmidler, og arbeidsplasser.  

Det som betyr noe

På avslutningsfesten sin delte Vilhelm noe faren en gang sa til ham – en mann som selv bygde en yrkesskole i Etiopia. Det handler ikke om penger og fine biler. Det handler om å ha betydd noe for folk som trengte deg. 

Mediafarm hadde ikke eksistert uten Vilhelm Skjærpe. Det han etterlater seg, er ikke bare et selskap – det er en kultur preget av nysgjerrighet, lekenhet og en urokkelig tro på at mennesket alltid er i sentrum av all god læring. 

Takk for alt, Vilhelm.